Det var en gang for lenge, lenge siden……………-nærmere bestemt 11. mai 1908 at en kaninavlsforening så dagens lys i Drammen. Foreningens navn var Angora, men det skulle vise seg etter hvert at interessen innen foreningen omfattet langt mer enn Angorakaniner. I 1911 ble derfor navnet endret til Drammen og Omegn Kaninavlsforening. Det oppsto ganske tidlig et miljø og kameratskap som skulle vise seg å gi grunnlag for en levedyktig forening.

Drammensforeningen er nemlig en av de meget få kaninavlsforeningene her i landet som har drevet kontinuerlig siden starten i 1908 og til dags dato.

At kaniner ikke var noe ukjent fenomen i Drammensområdet viser det faktum at Norges første registrerte kaninutstilling ble avholdt i Drammen allerede 1901. 

De første tiårene var kaninavlen generelt basert på tanken om kjøttproduksjon. Rundt 1910 hadde foreningen avlsstasjoner for rasene Stor Sølv, Blå Beveren og Fransk Vedder. Disse stasjonene leverte avlsdyr til oppdrettere i hele østlandsområdet.

Foreningens medlemstall og aktivitet gikk i bølgedaler den gang som nå. I 1908 var det 24 medlemmer. I 1919 var det 170 medlemmer og mot midten av 30-årene sank medlemstallet til 40.

Krigsårene var meget aktive år med kaninhold i enhver bakgård. Flere hundre medlemmer var tilknyttet foreningen i disse årene. Med freden i 1945 kom også folks behov for å kutte ut den evige tanken på matauke og resultatet var at medlemstallet ble redusert til kun 10 medlemmer. Dette medlemstallet hold seg konstant til slutten av 60-årene hvor vår forening igjen fikk et kraftig oppsving.

Vi var den gang den eneste kaninavlsforeningen i Buskerud fylke og hadde dermed medlemmer spredt over et meget stort område. Folk hadde stort behov for kontakt med dyr og kaninavl var både til nytte og glede. I 1972 hadde vi derfor over 100 medlemmer.

Da en del av disse medlemmene bodde i området rundt Hønefoss, var det naturlig å arbeide for en egen forening i dette området.

Dermed kunne vi bidra til at Ringerike og Omegn fikk sin egen kaninavlsforening i 1973. Vårt medlemstall gikk dermed noe ned, og var i 1983 ca. 60. De siste årene har dessverre vist en jevn tilbakegang også ellers i landet, men ting tyder på at vi nå igjen er på vei opp av bølgedalen.

Det har alltid vært en fin blanding av interesser for både raseavl og avl av slaktekaniner i Drammens foreningen. De tradisjonelt mest utbredte rasene har vært Fransk Vedder, Stor Sølv, Blå Beveren, Hvit Land, Liten Sølv og Black and Tan.

Interessen for kaninavlens produkter har ført til stadig utstilte skinnprodukter, slakt samt matretter laget på kaninkjøtt. Nettopp denne mangfoldigheten gjør kaninavl så interessant og vår forening så livskraftig.

Rent administrativt har Drammen og Omegn Kaninavlsforening gjennom alle tider hatt meget dyktige folk innen sine rekker. Dette har resultert i at fire av våre medlemmer har sittet som formenn for Norges Kaninavlsforbund i flere perioder. Disse er Eugen Gunnerud, Carl J. Borgersen, Ture Carlson og Odd Johansen. Dessuten har flere av våre øvrige medlemmer hvert med i forbundsstyre, dommergruppen og forskjellige utvalg på landsplan, samt spesialforeningene. Vårt bidrag til kaninavlens sentrale organisasjoner har vært betydelig og bidratt til seriøsitet og kontinuitet også på lokalplanet.

Drammensforeningens historie er som man forstår både lang og mangfoldig, og vi tror at behovet for kontakt mellom dyr og mennesker også i fremtiden vil bidra til å gjøre vår forenings historie betraktelig lengre.